24.April

Ikke no sol på morran,.Hei og hadet til Edi på Lazar Camp.

Sørover mot Croatzia.

Veien er kroket,og mange møter man der.

Det er endel sånne bruer i Slovenia...

Måtte bare prøve en av de.Kjørte fort over,turte ikke stoppe midt på, det svinga sånn.

Jupp, de tåler 430+++ kg..på to hjul.

 

Inn i Croatzia.
Babno Polje, Det er en litt sånn spesiell vei.

En liten bortgjemt grenseovergang,egentlig. Det er neste fire mil til Lokve,eller Delnice , og litt til,, før man får normal vei igjen.

Den er ekstrem svinget. Aldrig sett maken, ikke så mange mil. Asfalten er grei nokk. Det går mest inne i skogen. Ikke en vei man bør få på slutten av en lang dag.

Det meste blir autostrada etter denne opplevelsen.

Etter den første mila merker man at selv en GS-A (touringlasta) er en tung sykkel.

Ved Rijeka ser man Adriaterhavet. Selva Rijeka ble forbigått i yttekant. Det er et trafikk knutepunkt, og masse veier overalt.

Et stykke sørover kysten var det til for å trekke pusten.

Her er det overnattinger i fleng, og velge mellom.

Det har vert turister her før, lenge...

 

Fant en flott camp ikke langt fra Alan.

En av disse flotte kvelder, mennesker man møter,som krydrer reisen og opplevelsen.

Gammel onkel hadde vert noen runder i livet,og i verden, kunne gjøre seg forstådt på tysk,og lika å få en tolmodig lytter..Niesa bak disken, korigerte diskred,og himla med noen nydelige brune øyne,, nu og da..

Grillen var stengt,egentlig, men siden dè ,alikevell skulle ete, fikk den langveisfarende Wiking spise kvelds med herskapet.

Stekt fisk,salat,+++..Dæken..