Sommeiller

Bardoccenia,middels stor by,,dyr by.. Har går veien til Sommeiller. Et av målene med hele turen.. Noen kreative sjeler hadde "pyntet litt",, på skiltet nede i dalen, slik at man ble advart,,likksom...

Opp mot Rochemolles,, går det i smal svinget vei,asfalt, i skogen.. Så begynner eventyret,, hælvete,,paradiset,, alt etter som..

Det er 2 (to) mil.med vei uten asfalt, grusvei av meget vekslende kvalitet. Det var helt fantastisk. Utfordrende. Siden man er,fryktsom og pessimist, gikk det mest i 1.gear.

De gærne med grus i blikket hadde gått amokk her.

Hårnålsvingene gikk i rykk og napp,innimellom var 2. gearet inne.

GS,n fikk en kvilepause på vei opp,,vel,,han ba ikke akkurat om det,,,,,,? men sjefen trengte en pause.. Tenk det!!!!

Svingene bar preg av atte,, her hadde det vert gitt mye gass. Han nordfra tok det piano, når man er fryktsom og pesimist, da blir det sånn.. Det hadde vert langt å gå heim,, vist noe skulle skje.

Det ble benyttet mye stående kjørestilling,for å avlaste fjæringa på GS,n.
Han brumma fornøyd hele turen.
Han oppå sykkel,n,pesa fælt i den stadig tynnere lufta.

På toppen. Tror det er ca. 3010 moh..(ikke helt sikker). Høyt nokk uansett. De galeste, med grus i blikket, kommer seg sikkert 10 m.lenger opp.. Så høyt over havet er det ikke mye som gror. Kun galskap.

Nedover samme vei.

Tok aldrig tia på vei opp, men de 2 milene ned gikk på en time. Det var svææært..Stort... Nu er nok høsten en ideel tid her,, i vårbløyta,som varet til langt ut på sommeren, må denne vei være,, kun for de galeste av de gale....

Bardonecchia hadde ikke noe overnatting som falt i smak.
Ned til Oulx,videre opp dalen (mot France) til Cesana .

Hotel Alba.
GS,n står ute,ved uteresturangen.
Vertskapet snakka godt engels,trivelige folk..

Trøtt og sliten,tidlig natt,,,,dagen hadde vert svær.

----------

Mere grusveier